Forventninger til ESG-rapportering har nådd innkjøp av emballasje. Merkevarer som er underlagt EUs Corporate Sustainability Reporting-direktiv (CSRD), CDP-avsløringskrav eller rammeverk for investors bærekraft, må nå redegjøre for karbonfotavtrykket til deres innkjøpte emballasjematerialer – inkludert glass – som en del av deres Scope 3-utslippsbeholdning. Utfordringen er ikke selve rapporteringsplikten; det er gapet mellom hva ESG-revisorer og rammeverk for offentliggjøring forventer, og hva en typisk glassflaskeleverandør er satt opp for å gi.
De fleste glassfabrikker i Kina produserer pålitelige, matsikre, godt spesifiserte flasker. Langt færre har energiovervåkingsinfrastruktur, utslippsdokumentasjon eller LCA-data for å svare på spørsmålet «hva er karbonavtrykket til flaskene jeg nettopp har produsert?» i et format som tilfredsstiller en ESG-revisor. Denne veiledningen kartlegger hvilke data som er realistisk tilgjengelige fra leverandører av glassemballasje, hvordan man bruker dem innenfor de vanligste ESG-rapporteringsrammene, hvordan man fyller hull med anerkjente sekundære data der primærdata er utilgjengelig, og hvilke regulatoriske krav i 2026 faktisk krever kontra hva som bare er god praksis.
Hos HUIHE jobber vi med merkevareinnkjøp og bærekraftsteam på tvers av brennevin, drikkevarer og spesialmatkategorier for å støtte glassemballasje som oppfyller både kommersielle og nye ESG-dokumentasjonskrav. Denne veiledningen gjenspeiler dataspørsmålene vi oftest mottar fra kjøpere som navigerer etter sitt første eller andre år med formell Scope 3-rapportering.
Innholdsfortegnelse
Veksle
Raske svar
Hva er det typiske karbonavtrykket til en glassflaske i kg CO₂e per enhet?
For en standard 750 ml glassflaske produsert i en naturgassfyrt ovn med en flaskevekt på omtrent 500 g, er karbonavtrykket i produksjonsfasen omtrent 0,25–0,40 kg CO₂e per flaske. Å legge til sjøfrakt fra Kina til en EU-destinasjon bidrar med omtrent 0,09–0,15 kg CO₂e per flaske. Det kombinerte karbonavtrykket fra vugge til port – fra råvareutvinning gjennom produksjon og transport til EU-havnen – er omtrent 0,35–0,55 kg CO₂e per 750 ml flaske. Lettere flasker, høyere avfallsmengder og fornybar energi reduserer hver for seg dette tallet.
Hvilke data bør jeg be om fra glassflaskeleverandøren min for en ESG-rapport?
Be om fem datapunkter: totalt energiforbruk per tonn produsert glass (i GJ eller kWh per tonn); energikildesammenbrudd (prosentandeler av kull, naturgass, elektrisitet og eventuelle fornybare energikilder); cullet (resirkulert glass) bruksrate som en prosentandel av total glassinnsats; ISO-sertifiseringer (spesielt ISO 9001 og ISO 14001 hvis aktuelt); og eventuell eksisterende tredjeparts miljødokumentasjon som en EPD eller en miljørapport. Disse inngangene lar deg beregne en omtrentlig karbonintensitet for flaskene dine ved å bruke publiserte utslippsfaktorer, uten å kreve at leverandøren din har utført en fullstendig LCA.
Reduserer innholdet av resirkulert glass (kullet) karbonavtrykket til en flaske?
Ja, meningsfullt. Hver 10 % økning i cullet (resirkulert glass) brukt i partiet reduserer smelteenergibehovet med omtrent 2–3 %, fordi cullet smelter ved en lavere temperatur enn jomfruelige råvarer. En fabrikk som bruker 50 % glasskuls vil ha en karbonintensitet i glassproduksjon som er omtrent 10–15 % lavere enn en fabrikk som ikke bruker glasskår. Men innsamling, sortering og transport av kullet medfører også en miljøkostnad, så nettogevinsten er noe lavere enn energireduksjonen alene tilsier. Skjærprosent er en av de mest praktisk tilgjengelige karbonreduksjonsspakene i glassproduksjon og bør forespørres som et primært datapunkt fra enhver leverandør.
Hva er Scope 3-utslippsrapportering, og hvordan passer glassemballasje inn i den?
Under rammeverket for GHG-protokollen – den mest brukte standarden for bedriftens karbonregnskap – dekker Scope 3 alle indirekte utslipp i en bedrifts verdikjede som ikke dekkes av Scope 1 (direkte drift) eller Scope 2 (kjøpt energi). For et merke som kjøper glassflasker fra en ekstern leverandør, faller disse flaskene inn under Scope 3 Kategori 1: Kjøpte varer og tjenester. Dette betyr at karbonfotavtrykket knyttet til produksjon, transport og levering av glassemballasjen tilskrives kjøperens Scope 3-lager, ikke leverandørens. For å kvantifisere dette nøyaktig krever enten primærdata fra leverandøren eller sekundære utslippsfaktorer brukt på mengden glass som kjøpes.
Krever EU CSRD at selskaper rapporterer spesifikt om emballasjens karbonavtrykk?
CSRD krever at dekkede selskaper rapporterer om hele Scope 3-utslippsbeholdningen i henhold til ESRS E1 klimastandarden, som inkluderer Scope 3 Kategori 1 (kjøpte varer og tjenester). Emballasje kjøpt fra leverandører er innenfor rammen. CSRD krever ikke karbonfotavtrykkdata på den enkelte SKU- eller produktnivå – det krever aggregerte Scope 3-data på selskaps- eller verdikjedenivå. De underliggende dataene må imidlertid være sporbare, og revisorer etterspør i økende grad datakildene og metodikken som brukes. Primærdata fra leverandører styrker kvaliteten på avsløringen; sekundærdata med dokumentert metodikk er akseptabelt der primærdata ikke er tilgjengelig.
Carbon Footprint of Glass: Key Metrics and Ranges
Glassproduksjonen er energikrevende: råvarene (silikasand, soda, kalkstein og andre) må smeltes ved temperaturer på omtrent 1400–1550°C, noe som krever vedvarende høytemperaturdrift i ovnen. Karbonfotavtrykket til glassproduksjon er først og fremst drevet av dette energibehovet og av karbonintensiteten til energikilden som brukes.
Metrisk
Veiledende rekkevidde
Nøkkelvariabler
Energiintensitet ved glasssmelting
4–6 GJ per tonn glass
Ovnstype (regenerativ vs recuperativ), avskalningshastighet, batchsammensetning
Produksjon + sjøfrakt; ekskluderer distribusjon i siste mil
Disse områdene er veiledende estimater basert på publiserte industridata og gjennomsnittlige fraktutslippsfaktorer. For ESG-rapporteringsformål bør de behandles som sekundære datareferanser – nyttige for innledende avsløring og som en sansesjekk av primærdata, men ikke som revisorverifiserte primærtall. Produksjonskarbonspekteret er spesielt bredt fordi sammensetningen av energikilden varierer betydelig mellom fabrikkene: en fabrikk som hovedsakelig kjører på naturgass med høy tilførsel av kullet vil sitte i den nedre enden, mens en som bruker et kulltungt rutenett med lav kullet vil nærme seg den øvre enden.
Hva en glassleverandør bør kunne tilby
Det er en meningsfull forskjell mellom hva en glassfabrikk kan produsere og hva dens dokumentasjonssystemer rutinemessig fanger opp. Tabellen nedenfor skiller mellom hva de fleste profesjonelle B2B-glassfabrikker kan tilby, hva noen kan yte med ekstra innsats, og hva få kinesiske glassfabrikker tilbyr for tiden.
Datapunkt
Tilgjengelighet
Hva du skal be om
Årlig energiforbruk (GJ eller kWh per tonn glass)
De fleste fasiliteter - interne poster eksisterer
Forespørsel som skriftlig oppgave per tonn produsert glass, for siste avsluttede produksjonsår
Fordeling av energikilder (% kull / gass / elektrisitet / fornybar)
De fleste fasiliteter - anskaffelsesdokumenter tilgjengelig
Forespørsel som prosentvis fordeling; elektrisitetsnettblandingen bør referere til nasjonal eller provinsiell nettutslippsfaktor
Bruksrate for kullet (resirkulert glass) (%)
De fleste anlegg - produksjonsrekorder
Be om årlig gjennomsnittlig kulletprosent; legg merke til om cullet er pre-consumer, post-consumer, eller en blanding
ISO 9001 kvalitetssertifikat
De fleste profesjonelle B2B-fasiliteter
Be om gjeldende sertifikat inkludert utstedende organ og utløpsdato
ISO 14001 miljøledelsessertifikat
Noen fasiliteter
Forespørsel hvis tilgjengelig; ikke universell i kinesisk glassproduksjon, men stadig mer vanlig i eksportorienterte fabrikker
Send ditt spesifikke spørreskjema og be om utfylling; større fabrikker med EU-kunder kan ha gjennomført disse tidligere
Miljøprodukterklæring (EPD)
Svært få kinesiske glassfasiliteter for tiden
Forespørsel — hvis den ikke er tilgjengelig, merk dette som en fremtidig innkjøpsbetraktning; Det er mer sannsynlig at europeiske glassfabrikker har nåværende EPD-er
Tredjepartsverifisert Scope 1+2 utslippsrapport
Svært få fasiliteter
Foreløpig sjelden i den kinesiske glassindustrien; bruke sekundærdatametodikk som alternativ
Den praktiske implikasjonen: For de fleste kjøpere som rapporterer Scope 3 under CSRD eller CDP for første gang, gir en leverandørlevert datapakke med energiintensitet, kulletrate og energikildesammenbrudd – kombinert med publiserte utslippsfaktorer – et forsvarlig og revisor-akseptabelt Scope 3-estimat. Fullstendige EPD-er og tredjepartsverifiserte fabrikkutslippsdata representerer en høyere standard som forsyningskjeden beveger seg mot, men er ennå ikke standard på de fleste kinesiske glassfabrikker i 2026.
Scope 3-utslipp: Hvor glassemballasje passer
GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard definerer 15 kategorier av Scope 3-utslipp. For merker som kjøper glassemballasje er to kategorier direkte relevante.
Kategori 1 – Kjøpte varer og tjenester dekker utslippene knyttet til produksjon av varer kjøpt av det rapporterende selskapet. Glassflasker hentet fra en fabrikk er innkjøpte varer; deres karbonavtrykk på produksjonsstadiet (fabrikkens Scope 1- og 2-utslipp som kan tilskrives produksjonen av flaskene dine) tilhører din Scope 3 Kategori 1-beholdning. Dette beregnes som: mengde kjøpt glass (kg) × karbonintensitet i produksjonen (kg CO₂e per kg glass) = Scope 3 Kategori 1 bidrag fra glassemballasje.
Kategori 4 — Oppstrøms transport og distribusjon dekker frakt fra leverandørens anlegg til kjøpers anlegg eller distribusjonssenter. Hvis kjøperen ordner frakt (FOB-vilkår), er transportutslippene kategori 4 i kjøpers Scope 3. Hvis leverandøren arrangerer frakt (CIF- eller DDP-vilkår), kan transportutslippene fortsatt tilskrives kjøperens kategori 4-beholdning under GHG-protokollen, selv om datakilden er forskjellig. Sjøfraktutslippsfaktorer fra GLEC-rammeverket, brukt på tonn-km på den aktuelle ruten, er standardmetodikken for denne beregningen.
Med henblikk på ESG-avsløring aksepterer de fleste rapporteringsrammeverk aggregering av kategori 1 og 4 til en enkelt «oppstrøms emballasje-karbonavtrykk»-figur, forutsatt at metodikken er dokumentert og datakildene sitert. EUs bærekraftsregelverk for emballasje – inkludert hvordan resirkulerbarhet og resirkulert innhold samhandler med karbonregnskap – er dekket i vår veiledning om resirkulerbare drikkeflasker i glass og EU-overholdelse av bærekraft.
EU CSRD og PPWR: Hva kreves i 2026
CSRD og ESRS E1 klimastandard
EU-direktivet om bærekraftsrapportering for bedrifter (Directive 2022/2464/EU, CSRD) trådte i kraft i januar 2023 og innførte en gradvis obligatorisk bærekraftsrapporteringsplikt for EU-selskaper. Under CSRD ble store selskaper som ikke tidligere var underlagt direktivet om ikke-finansiell rapportering, pålagt å begynne å rapportere under European Sustainability Reporting Standards (ESRS) fra regnskapsåret 2025, med første rapporter publisert i 2026. Børsnoterte SMB-er følger fra regnskapsåret 2026.
ESRS E1 (Climate Change) krever at dekkede selskaper opplyser om sine klimagassutslipp fra Scope 1, 2 og 3, inkludert Scope 3 Kategori 1 (kjøpte varer og tjenester). Glassemballasje kjøpt fra eksterne leverandører faller innenfor dette omfanget. CSRD krever ikke emballasje av karbondata på det individuelle SKU-nivået for de første rapporteringssyklusene – det krever aggregerte Scope 3-data med dokumentert metodikk. Imidlertid øker de underliggende datakvalitetskravene over rapporteringssykluser, og forventningen om at primærleverandørdata støtter material Scope 3-kategorier er en voksende revisorforventning.
PPWR og karbonkonteksten for glass vs. plast
EUs emballasje- og emballasjeavfallsforordning (PPWR, forordning 2025/40) er forskjellig fra CSRD ved at den regulerer de fysiske egenskapene og resirkulerbarheten til emballasje i stedet for karbonavsløring. PPWR introduserer obligatoriske minimumskrav til resirkulert innhold for plastemballasje (inkludert PET-drikkeflasker) fra 2030, krav til merking av resirkulert innhold og gjenbruksmål etter kategori. Glass, som et uendelig resirkulerbart materiale, er gunstig posisjonert under PPWR i forhold til ny plast – og forpliktelsene til resirkulert innhold som øker PET-kostnadene under PPWR har ikke en direkte glassekvivalent.
For ESG-rapportering føres PPWR-data (resirkulert innholdsprosent, resirkulerbarhetsklassifiseringer) inn i miljøkapittelet i en CSRD-rapport, men er atskilt fra GHG Protocol Scope 3-beregningen. Merkevarer bør dokumentere både: deres emballasjes karbonavtrykk (for ESRS E1) og deres emballasjeresirkulerbarhet og resirkulert innholdsstatus (for ESRS E5, sirkulær økonomi).
Resirkulert glassinnhold (kullet) og dets karbonpåvirkning
Cullet - resirkulert glass som omsmeltes som en del av batchen - er den primære spaken for å redusere karbonintensiteten i glassproduksjonen. I motsetning til plast, som brytes ned gjennom resirkuleringssykluser og krever ny materiale tilsetning, kan glass resirkuleres på ubestemt tid med full kvalitet. Karbonfordelen opererer gjennom to mekanismer: cullet krever mindre energi for å smelte enn virgin batch (lavere smeltepunkt), og bruk av cullet fortrenger jomfruelige råvarer som bærer sine egne utvinnings- og prosesseringskostnader for karbon.
Kullettprosent
Omtrentlig energireduksjon vs 0 % kullet
Omtrentlig CO₂e-reduksjon (produksjonstrinn)
10% kullet
~2–3 %
~2–4 %
30% kullet
~6–9 %
~5–8 %
50% kullet
~10–15 %
~9–13 %
70% kullet
~14–20 %
~12–18 %
Europeiske glassfabrikker – som drar nytte av en velutviklet infrastruktur for innsamling av glass og høye resirkuleringsrater etter forbruk – opererer vanligvis med 60–80 % kullet. Kinesiske glassfabrikker opererer vanligvis med lavere avfallsmengder (20–40 %) på grunn av mindre utviklede glassinnsamlingssystemer etter forbruk, selv om eksportorienterte fabrikker med EU-kundekrav i økende grad investerer i innkjøp av glasskår. Når du ber om avfallsdata fra en kinesisk leverandør, må du spesifikt spørre om avfallsavfallet er post-consumer (høyeste ESG-verdi), pre-consumer (industrielt glassavfall fra produksjon), eller en kombinasjon, ettersom ESG-rammeverk behandler disse forskjellig.
Bruk av sekundære data når primærdata er utilgjengelig
GHG Protocol Scope 3-standarden aksepterer eksplisitt sekundærdata – bransjegjennomsnittlige utslippsfaktorer brukt på aktivitetsdata – når primærleverandørdata ikke er tilgjengelig. For glassemballasje er to tilnærminger mest brukt i revisor-revurderte ESG-avsløringer.
Den forbruksbaserte metoden multipliserer pengeforbruket på glassemballasje med en utslippsfaktor i kg CO₂e per USD eller EUR brukt. Dette er den minst nøyaktige metoden, men krever ingen leverandørdata - bare kjøpsregistreringene dine. Emisjonsfaktorer for glassbeholdere er tilgjengelige i UK Defra GHG Conversion Factors og US EPAs Scope 3-evalueringsverktøy. Den forbruksbaserte metoden bør erstattes med den aktivitetsbaserte metoden så snart vektdata er tilgjengelig.
Den aktivitetsbaserte metoden multipliserer innkjøpt mengde glass (i kg) med en utslippsfaktor for glassproduksjon (kg CO₂e per kg glass). Å bruke publiserte sekundære utslippsfaktorer - for eksempel fra ecoinvent-databasen for produksjon av beholderglass - gir et betydelig mer nøyaktig estimat enn den forbruksbaserte metoden. De viktigste inputene er: totalvekt av glass kjøpt per år (fra innkjøpsordrene dine), og gjeldende utslippsfaktor for leverandørens geografi og energimiks. Hvis leverandøren din kan gi energikildenedbrytningen, kan du velge en mer spesifikk utslippsfaktor enn det generelle regionale gjennomsnittet, og forbedre nøyaktigheten uten å kreve primære utslippsdata.
Sertifiserings- og revisjonslandskapet for miljødokumentasjon for glassleverandører – inkludert hvordan ISO 9001, ISO 14001 og tredjeparts testrapporter samhandler med ESG-avsløringskrav – er dekket i vår veiledning om glassflaske fabrikksertifiseringer.
SCIP-database: En separat, men relatert forpliktelse
ECHA SCIP (Substances of Concern In articles as such or in complex objects — Products)-databasen er en separat EU-regulativ forpliktelse fra karbonrapportering, men tas ofte opp sammen med ESG-dataforespørsler og er verdt å ta opp her tydelig. EU-importører av artikler – inkludert glassflasker – som inneholder stoffer på REACH SVHC-kandidatlisten over 0,1 % (vekt/vekt) er pålagt å sende inn informasjon til SCIP-databasen i henhold til artikkel 9 i rammedirektivet for avfall.
For standard brus-kalkglassflasker uten SVHC-stoffer over 0,1 %-terskelen, kreves ingen SCIP-innlevering av importøren. Imidlertid, hvis glasset inkluderer dekorative belegg, blekk eller overflatebehandlinger som inneholder SVHC-kandidater, bør SCIP-varslingsplikt vurderes. Din glassleverandør bør gi en REACH SVHC-erklæring som bekrefter om produktet inneholder noen stoffer på den gjeldende kandidatlisten (253 stoffer per februar 2026); hvis erklæringen bekrefter ingen SVHC over terskelen, utløses ingen SCIP-innsending for selve glassartikkelen.
SCIP er en forpliktelse til å dele informasjon, ikke en begrensning – den forhindrer ikke import eller salg av produkter som inneholder meldepliktige stoffer, men krever at informasjonen sendes gjennom forsyningskjeden og sendes til ECHA-databasen. Den er forskjellig fra REACH SVHC-deklarasjonen og håndteres vanligvis på importørnivå, ikke på fabrikknivå.
Røde flagg: Hvilket signal fra en leverandørs datagap
Ingen data om energiforbruk tilgjengelig i det hele tatt
En fabrikk uten evne til å gi engang et estimat av energiforbruk per tonn produsert glass måler det enten ikke (noe som tyder på begrenset driftsdatainfrastruktur) eller er uvillig til å dele det (antyder noe om tallene den foretrekker å ikke avsløre). Det er heller ikke en komfortabel posisjon for en kjøper med ESG-rapporteringsforpliktelser. Energiovervåking er et grunnleggende operativt styringsverktøy; fraværet er ikke et lite datagap – det er et signal om leverandørens operasjonelle modenhet.
Kullettprosent oppgitt uten spesifikasjon
En leverandør som oppgir 'vi bruker resirkulert glass' uten å kunne bekrefte prosentandelen, kilden (før-vs. post-forbruker), eller hvordan tallet måles, gir en ESG-uverifiserbar påstand. For karbonrapporteringsformål kan ikke et uverifiserbart kullpåstand brukes til å redusere produksjonskarbonintensitetstallet i Scope 3-beregningen din – du bruker som standard en null utslippsfaktor, som kan overvurdere ditt faktiske fotavtrykk, men er det eneste forsvarlige valget uten en dokumentert utslippsprosent.
ISO 14001 ikke holdt og ingen planer om å søke den
ISO 14001 (Environmental Management Systems) er standardrammeverket for systematisk miljøledelse ved et produksjonsanlegg. Selv om det ikke er obligatorisk, tyder fraværet - spesielt i en fabrikk med betydelige EU-eksportvolumer - at miljøytelse ikke blir systematisk målt og administrert. Etter hvert som CSRD-drevne leverandør-ESG-spørreskjemaer blir mer vanlig i anskaffelser, vil ISO 14001 i økende grad bli en grunnleggende forventning i stedet for en differensiator.
Manglende evne til å svare på et standard leverandør ESG spørreskjema
CDP, EcoVadis og Science Based Targets-initiativet publiserer hver leverandørspørreskjema som store selskaper deler med sine leverandører som en del av Scope 3-datainnsamlingen. En leverandør som ikke kan fylle ut et standard CDP-forsyningskjede-spørreskjema – eller som trenger måneder for å gjøre det – er neppe en pålitelig primær datakilde for ESG-avsløringsformål. Muligheten til å svare på strukturerte ESG-dataforespørsler er nå en del av kompetanseprofilen til en profesjonell B2B-leverandør til merkevarer underlagt CSRD eller tilsvarende offentliggjøringsforpliktelser.
Ofte stilte spørsmål
Hva hvis glassleverandøren min ikke kan gi karbonfotavtrykkdata – hva er alternativene mine?
Hvis glassleverandøren din ikke kan gi data om primærenergi eller utslipp, har du to praktiske alternativer for ESG-avsløring. Den første er sekundære data: publiserte bransjegjennomsnittlige utslippsfaktorer for produksjon av glassbeholdere fra databaser som ecoinvent, UK Defra GHG Conversion Factors eller US EPAs Scope 3-beregningsverktøy. Disse gir et mindre nøyaktig, men revisor-akseptabelt estimat når primærdata er utilgjengelig, forutsatt at metodikken er dokumentert. Det andre alternativet er å behandle manglende evne til å levere data som et leverandørvalgkriterium i fremtidige anskaffelsessykluser – ettersom forventningene til CSRD og CDP-rapportering strammer seg over påfølgende år, vil leverandører som ikke kan støtte primærdataforespørsler bli stadig dårligere stilt i anskaffelsesbeslutningene til CSRD-dekkede merkevarer.
Finnes det en standardmetodikk for å beregne karbonutslipp i glassflaskes livssyklus?
Den internasjonalt anerkjente metodikken er Life Cycle Assessment (LCA) utført under ISO 14040 og ISO 14044, med karbonfotavtrykk spesifikt adressert under ISO 14067. En miljøprodukterklæring (EPD) dokumenterer et verifisert LCA-resultat i et standardisert format. I praksis krever ikke de fleste B2B-kjøpere en fullstendig EPD fra sine glassleverandører for Scope 3-rapportering – GHG Protocol Scope 3-standarden aksepterer aktivitetsdata (energiforbruk per tonn, kulletprosent, energikildenedbrytning) konvertert til CO₂e ved bruk av publiserte utslippsfaktorer. EPD-er er mest relevante for karbonmerking på produktnivå, sertifiseringer av grønne bygninger eller spesifikke innkjøpspolicyer som krever uavhengig verifisert data per produkt.
Hvordan redegjør jeg for transportutslipp fra en kinesisk glassleverandør i Scope 3-rapporten min?
Transportutslipp fra innkjøpte varer faller inn under GHG Protocol Scope 3 Kategori 4 (Oppstream Transportation and Distribution) når frakt arrangeres av leverandøren, eller kan inkluderes under kjøpers logistikkutslipp når det er avtalt av kjøper. For sjøfrakt fra Kina til EU- eller USA-destinasjoner gir GLEC-rammeverket utslippsfaktorer etter fartøystype og rute. Store containerskip på en rute fra Kina til EU slipper ut omtrent 10–16 g CO₂e per tonn-km. Over en ~19 000 km Kina-til-EU sjørute, legger dette til omtrent 0,09–0,15 kg CO₂e per kg transportert gods – betydelig i forhold til glassproduksjonsutslipp. Denne beregningen krever: totalvekt av glass som sendes (fra pakkelister), ruteavstand og passende fartøyutslippsfaktor for din fraktklasse.
Hva er en EPD og trenger jeg en fra glassleverandøren min for å overholde ESG?
En miljøprodukterklæring (EPD) er et standardisert, tredjepartsverifisert dokument som presenterer livssyklusen miljøpåvirkning av et produkt, beregnet i henhold til ISO 14040/14044 og publisert til et anerkjent program som det internasjonale EPD-systemet. For de fleste ESG-rapporteringer under CSRD-, CDP- eller GHG Protocol Scope 3-standarder i 2026, er det ikke nødvendig med en EPD fra din glassleverandør – det er den primære datakilden av høyeste kvalitet, men leverandørlevert aktivitetsdata er et akseptert alternativ. EPD-er blir relevante for karbonmerkingsordninger på produktnivå, sertifiseringsprogrammer for grønne bygninger (som LEED eller BREEAM for emballasje brukt i sertifiserte bygninger), eller spesifikke retningslinjer for detaljhandel eller merkevareinnkjøp som krever uavhengig verifiserte miljødata per produkt.
Fortell oss hva ESG-rapporten din trenger – vi vil fortelle deg hva vi kan tilby
ESG-opplysningskravene varierer etter rammeverk, bedriftsstørrelse og rapporteringsår. Noen revisorer trenger data om primær energiintensitet; andre godtar et utfylt leverandørspørreskjema; noen krever en erklæring om resirkulert innhold og resirkulerbarhet for PPWR-justering. Før du kan vurdere om din glassemballasjeleverandørs datautgang er tilstrekkelig, trenger du klarhet i hva din spesifikke rapporteringsplikt faktisk krever.
Hos HUIHE kan vi tilby følgende for kvalifiserte bestillinger og pågående forsyningsforhold: årlig energiforbruksdata per tonn produsert glass; cullet-bruksprosent med kildeklassifisering (pre- eller post-consumer); energikildefordeling for valg av utslippsfaktor; ISO 9001-sertifikat; EU-samsvarserklæring (forordning 1935/2004); REACH SVHC-erklæring (gjeldende kandidatliste); og skriftlige svar på standard leverandør-ESG-spørreskjemaer inkludert CDP-forsyningskjedemoduler og CSRD-justerte revisjonsforespørsler.
Fortell oss hvilket rammeverk du rapporterer under og hvilke spesifikke datafelt som gjelder for avsløringen din. Vi bekrefter skriftlig hva vi kan tilby og i hvilket format. Nå oss på vår (HUIHE PACK) forespørselsside eller direkte på max@huihepackaging.com.
Max har tilbrakt over 15 år i skjæringspunktet mellom brennevinsflaskedesign og B2B glassemballasje, etter å ha jobbet direkte med destillerier, merkeeiere og glassprodusenter over hele Europa og Asia. Med dyp kunnskap om produksjon av førsteklasses brennevinsflasker – fra formdesign og glassvektspesifikasjoner til kompatibilitet med belegg og lukking – bringer Max et kjøpersideperspektiv basert på ekte forsyningskjedeopplevelse.
